Om en uke begynner jeg på universitetet, så denne uka har vi informasjonsdager og o-week (orientation-uke). Det skal visstnok være en lang uke med masse festing, bli-kjent-arrangementer og konserter. Føles nesten som fadderuke på Blindern, bare med 30 000 flere studenter.
Så i dag dro jeg ned til musikkonservatoriet for å være med på åpningsdagen. Konservatoriet er et av de fineste stedene i Sydney, synes jeg. Det ligger rett ved havet, mellom opera-huset og Royal Botanical Gardens og ser ganske fasjonabelt ut. Rektoren holdt en rørende åpningstale om vår håpefulle framtid, fortalte at de har en av verdens topp 10 musikkutdannelser (!) og at bare èn av fem søkere fikk plassen. Jeg følte meg ganskeså stolt, selv om jeg aldri dro på audition og bare tar noen få fag der... Men jeg synes det blir veldig gøy å studere musikk igjen - å gå på konsertene til med-studenter og lære nye instrumenter på verdensmusikk-seminar.
Etter veldig, veldig mye informasjon dro vi ned til Bondi beach og møtte masse tyskere og en norsk student fra Oslo, veldig koselig. Men akkurat nå glemmer jeg alt om venner fra land og strand, kenguruer, storbyer, surfing og lange hvite strender. I stedet hører jeg på Odd Nordstoga synge "Min eigen song," ser på bilder fra sommerens Lofoten-tur og tenker at Norge er ganske bra det også.
er så koselig å lese bloggen din .så fint å lese om alt du opplever. takk, takk for bloggingadi kari anne morfar ,mormor.
SvarSlettååå:) ja, det va ein flott tur det. godt å lese hva du driver med kari anne!! storgigaklem karen amalie
SvarSlettdet er så godt å se at du fortsatt favoriserer heimlandet! lenge leve odd nordstoga og alt det der, du har skjønt det ;)
SvarSlettveldig morro å lese hva du driver med, og ja du - takk for mail! jeg tenker på deg, og gleder meg til du er hjemme igjen. imellomtida: lev eventyret!
åsne.