Det kommer til et punkt:

· Når du har du har introdusert deg selv for sikkert 150 ulike mennesker på én uke

· Når du har måttet bytte til et fag der temaet er moderne dikt og professoren er både en berømt dikter og en av verdens fremste diktkritikere, og det er forventet at hver enkelt av de ni studentene skal ha en mening og tolkning om alt

· Når du er den eneste av masterstudentene rundt lunsjbordet som ikke har bachelorgraden sin fra Oxford, og som ikke skal på debatt med samfunnsforeningen den kvelden, men skal hjem og ha Kongerike for en lama-filmkveld

· Når du har blitt så gira på å prøve ut nye ting i dette spennende utenlandshalvåret at du har meldt deg inn i både surfeklubben, svømmeklubben, litteraturklubben, rugbyklubben (nytt og spennende!?), postgraduate society, bibelgruppe, fjellturer-rundt-i-Skottland-klubben, løpeklubben og tea and poetry society (for å øve meg på dikt), og dykkeklubben (hvilke bør jeg prioritere?)

· Når du helst skal ha en ferdig skisse for masteroppgaven om en måneds tid

· Når du oppdager at biblioteket holder oppe fra 8 om morgenen til 2 om natta hver dag, og det etter sigende er en grunn til det

Da kommer det til et punkt der man må pakke sammen bøkene i protest, sette seg ned på et ensomt sted på stranda (some er veeeldig fin og rett utenfor huset mitt), nyte sol og indian summer før regntiden kommer hit igjen og smile av alle andre som stresser rundt.

Stemningsrapport

St. Andrews, kanskje den fineste byen jeg har vært i.

Mariko smaker på haggis og andre skotske delikatesser

Once again

Idag bestemte jeg meg for å blogge igjen. Jeg likte det egentlig ganske godt forrige gang, og det er en riktig så fin måte for meg å skrive ned og huske alt jeg opplever.

Jeg har dratt på utveksling igjen, denne gangen ikke så langt borte, bare til Skottland. Fram til jul skal jeg gå på University of St Andrews. Det er det eldste universitetet i Skottland, og i Storbritannia er som kjent det å være gammelt og tradisjonelt nesten synonymt med å være bra (apropos tradisjonelt: igår møtte jeg ei jente som fortalte at man må gå med kapper der sånn ca én gang i måneden på en spesiell lunsj. Sånne lange, svarte kapper, altså! Men hun var ikke sikker, og tar forhåpentligvis feil). St Andrews er en veldig liten, men fin, by som ligger på østkysten av landet.


Og akkurat som forrige gang jeg var på utvekslig har jeg vært på en Ungdom i Oppdrag-base først, men bare en uke denne gangen. Fin ordning. Denne basen er et gammelt slott (!) der det bor mange amerikanere, canadiere og briter. Og én nordmann utenom meg, nemlig min svært gode venninne Inga May som skal jobbe her et år eller to. Hun har tatt seg av meg disse dagene, og det har vært strålende! Jeg vil slå et slag for Ungdom i Oppdrag igjen, det er ikke mange mennesker jeg møter som er så gira på det de holder på med, så glad i å møte nye mennesker og gidder å henge med deg selv om de vet du skal dra om noen dager og som ser ut til å virkelig tro at ingenting er umulig for Gud!

Inga May utenfor slottet. Joda, det er et fint bilde av deg!!

Det først glimtet av sol jeg så, dag 5 i Skottland, etter flere dager med storm på havet. Bergen kan bare gå og legge seg, ingen har så mye regn som vi!!!

Imorgen forlater jeg det trygge slottet og drar til St Andrews og universitetslivet igjen. Wish me luck!