Det kommer til et punkt:

· Når du har du har introdusert deg selv for sikkert 150 ulike mennesker på én uke

· Når du har måttet bytte til et fag der temaet er moderne dikt og professoren er både en berømt dikter og en av verdens fremste diktkritikere, og det er forventet at hver enkelt av de ni studentene skal ha en mening og tolkning om alt

· Når du er den eneste av masterstudentene rundt lunsjbordet som ikke har bachelorgraden sin fra Oxford, og som ikke skal på debatt med samfunnsforeningen den kvelden, men skal hjem og ha Kongerike for en lama-filmkveld

· Når du har blitt så gira på å prøve ut nye ting i dette spennende utenlandshalvåret at du har meldt deg inn i både surfeklubben, svømmeklubben, litteraturklubben, rugbyklubben (nytt og spennende!?), postgraduate society, bibelgruppe, fjellturer-rundt-i-Skottland-klubben, løpeklubben og tea and poetry society (for å øve meg på dikt), og dykkeklubben (hvilke bør jeg prioritere?)

· Når du helst skal ha en ferdig skisse for masteroppgaven om en måneds tid

· Når du oppdager at biblioteket holder oppe fra 8 om morgenen til 2 om natta hver dag, og det etter sigende er en grunn til det

Da kommer det til et punkt der man må pakke sammen bøkene i protest, sette seg ned på et ensomt sted på stranda (some er veeeldig fin og rett utenfor huset mitt), nyte sol og indian summer før regntiden kommer hit igjen og smile av alle andre som stresser rundt.